Derfor må pasienten involveres mer
Skal norsk helsevesen bli bedre må pasientene bli mer involvert i behandlingen. Heikki Holmås og en rekke andre stortingspolitikere fikk nylig vite hvordan nye, norske pasientløsninger kan bli svært lønnsomme for alle parter.
Heikki Holmås er leder i Kommunalkomiteen. Han og komiteen besøkte Hospital IT i Mølleparken i Oslo i forrige uke. Hospital IT er en av de norske pionerbedriftene innenfor bedre pasientsamhandling.
Komiteens mål med besøket var å få bedre forståelse for og oversikt over innovasjon i helse- og omsorgsektoren. De ville særlig høre mer om omsorgs- og velferdsteknologi. Hos Hospital IT fikk komiteen dybdekunnskap.
Hospital ITs Flemming Hegerstrøm fortalte hvorfor det er behov for selskaper som hans.
– Helseinstitusjoner er nødt til involvere pasienten i behandlingsforløpet i mye større grad enn i dag. Det legges riktig nok stor vekt på at ulike etater i helsesektoren skal samhandle. Men denne samhandlingen dreier seg først og fremst om det som foregår mellom profesjonene. Vi ser foreløpig få initiativer der pasienten, de pårørende og frivillige er med i dette. Likevel er det ikke tvil om at pasienten og dem rundt ham eller henne er en stor ressurs. Godt IT-verktøy og nye løsninger gjør at vi kan effektivisere og trygge hverdagen både for behandler og pasient.
Hegerstrøm sa at 95 prosent av alle midler til formålet i dag går til profesjonene rundt pasienten.
– Bare fem prosent går til dialogen med pasienten. IT-verktøy og hjelpemidler finnes praktisk talt ikke. Hegerstrøm mente en hovedutfordring er at det er for liten forståelse for at kostnadene til mer av dette vil gi gevinster både i for allmennhelsen og norsk økonomi.
– Her er Stortinget nødt til å komme på banen og legge forholdene til rette. Komiteen fikk demonstrert omsorgsteknologi i praksis. Løsningen har utspring i prosjektet Åpen Linje, som er et samarbeidsprosjekt mellom Hospital IT, Oslo kommune og Lovisenberg Diakonale sykehus. Det er i tillegg finansiert av Innovasjon Norge og Helse Sørøst. Et av formålene er å øke samhandlingen mellom sykehus, kommunale hjemmetjenester, familie og pasient. Brukerne skal føle trygghet og mestre å bo lengre hjemme, med assistanse og nye hjelpemidler. Bydelene i prosjektet er St. Hanshaugen, Gamle Oslo, Sagene og Grünerløkka, som har til sammen 145 000 innbyggere.
Løsningen består av en stor, lettlest berøringsskjerm ute hos brukeren. Skjermen fungerer som arbeidsflate både for kommunale og private tjenesteytere. Her kan de registrere besøk, legge inn varsler og registrere arbeidsoppgaver. Dessuten gir skjermen kommuner og sykehus et nytt verktøy for å informere og varsle brukere når det er påkrevd.
– Kommunikasjonen blir enkel og effektiv. Løsningen kan også brukes mot teknisk og medisinsk utstyr. Med trådløs kommunikasjon kan man sjekke alt fra vekt til blodtrykk – og pasienten kan få beskjeder om tilpasset trening og aktiviteter. Alt sammen med noen få tastetrykk. Samme skjerm kan brukes til alt i bruker internettet til i dag, fastslo Flemming Hegerstrøm, og la til.
– Omsorgsløsningen åpner for at eldre mennesker kan bo tryggere hjemme, i enkel dialog med sykehus, kommune og egen familie. Per Øyvind Langeland, rådgiver hos NHO, fortalte komiteen om Leverandørutviklingsprogrammet. Målet med det er bedre tjenester for stat og kommune, økt konkurranseevne for næringslivet og dermed bedre utnyttelse av samfunnets ressurser.
Både Langeland og Hegerstrøm la vekt på at politikerne må bli modigere i satsingen på framtidsrettede pasientsystemer.
– Her kan norsk næringsliv komme i tet, på et teknologiområde som ikke er ferdig standardisert, tilpasset og utviklet. Svært mye godt kan komme utav sterkere satsing. Og det er åpenbart nødvendig, ikke minst med tanke på den kommende eldrebølgen.
– Dette ga oss gode tips til videre arbeid innen feltet, og satte nok tankene i sving i flere stortingshoder enn mitt, sa Heikki Holmås etter møtet.
Komiteens mål med besøket var å få bedre forståelse for og oversikt over innovasjon i helse- og omsorgsektoren. De ville særlig høre mer om omsorgs- og velferdsteknologi. Hos Hospital IT fikk komiteen dybdekunnskap.
Hospital ITs Flemming Hegerstrøm fortalte hvorfor det er behov for selskaper som hans.
– Helseinstitusjoner er nødt til involvere pasienten i behandlingsforløpet i mye større grad enn i dag. Det legges riktig nok stor vekt på at ulike etater i helsesektoren skal samhandle. Men denne samhandlingen dreier seg først og fremst om det som foregår mellom profesjonene. Vi ser foreløpig få initiativer der pasienten, de pårørende og frivillige er med i dette. Likevel er det ikke tvil om at pasienten og dem rundt ham eller henne er en stor ressurs. Godt IT-verktøy og nye løsninger gjør at vi kan effektivisere og trygge hverdagen både for behandler og pasient.
Hegerstrøm sa at 95 prosent av alle midler til formålet i dag går til profesjonene rundt pasienten.
– Bare fem prosent går til dialogen med pasienten. IT-verktøy og hjelpemidler finnes praktisk talt ikke. Hegerstrøm mente en hovedutfordring er at det er for liten forståelse for at kostnadene til mer av dette vil gi gevinster både i for allmennhelsen og norsk økonomi.
– Her er Stortinget nødt til å komme på banen og legge forholdene til rette. Komiteen fikk demonstrert omsorgsteknologi i praksis. Løsningen har utspring i prosjektet Åpen Linje, som er et samarbeidsprosjekt mellom Hospital IT, Oslo kommune og Lovisenberg Diakonale sykehus. Det er i tillegg finansiert av Innovasjon Norge og Helse Sørøst. Et av formålene er å øke samhandlingen mellom sykehus, kommunale hjemmetjenester, familie og pasient. Brukerne skal føle trygghet og mestre å bo lengre hjemme, med assistanse og nye hjelpemidler. Bydelene i prosjektet er St. Hanshaugen, Gamle Oslo, Sagene og Grünerløkka, som har til sammen 145 000 innbyggere.
Løsningen består av en stor, lettlest berøringsskjerm ute hos brukeren. Skjermen fungerer som arbeidsflate både for kommunale og private tjenesteytere. Her kan de registrere besøk, legge inn varsler og registrere arbeidsoppgaver. Dessuten gir skjermen kommuner og sykehus et nytt verktøy for å informere og varsle brukere når det er påkrevd.
– Kommunikasjonen blir enkel og effektiv. Løsningen kan også brukes mot teknisk og medisinsk utstyr. Med trådløs kommunikasjon kan man sjekke alt fra vekt til blodtrykk – og pasienten kan få beskjeder om tilpasset trening og aktiviteter. Alt sammen med noen få tastetrykk. Samme skjerm kan brukes til alt i bruker internettet til i dag, fastslo Flemming Hegerstrøm, og la til.
– Omsorgsløsningen åpner for at eldre mennesker kan bo tryggere hjemme, i enkel dialog med sykehus, kommune og egen familie. Per Øyvind Langeland, rådgiver hos NHO, fortalte komiteen om Leverandørutviklingsprogrammet. Målet med det er bedre tjenester for stat og kommune, økt konkurranseevne for næringslivet og dermed bedre utnyttelse av samfunnets ressurser.
Både Langeland og Hegerstrøm la vekt på at politikerne må bli modigere i satsingen på framtidsrettede pasientsystemer.
– Her kan norsk næringsliv komme i tet, på et teknologiområde som ikke er ferdig standardisert, tilpasset og utviklet. Svært mye godt kan komme utav sterkere satsing. Og det er åpenbart nødvendig, ikke minst med tanke på den kommende eldrebølgen.
– Dette ga oss gode tips til videre arbeid innen feltet, og satte nok tankene i sving i flere stortingshoder enn mitt, sa Heikki Holmås etter møtet.



