Nederland interessert i norsk helseteknologi

Nå er Nederland interessert i norsk it-helse

Er det mulig å takle den kommende eldrebølgen med færre helseressurser, og likevel gjøre livet enklere og bedre for pasientene? Nederland er interessert i hvordan ny, norsk helseteknologi kan bidra.

Satsingen på smarte og kostnadsbesparende løsninger er avgjørende for at helsevesenet ikke skal bryte sammen i årene som kommer, og for å gjøre det bærekraftig. Den økende mengden eldre krever at det tenkes annerledes, både i Norge, Nederland og resten av den vestlige verden.

Nye og mer miljøriktige løsninger innenfor helseomsorgen vekker derfor interesse hos det nederlandske helseministeriet. Nylig kom 25 unge medarbeidere fra helse- og velferdsdepartementet i Nederland på norgesbesøk. På Cathinka Guldberg-senteret på Lovisenberg i Oslo fikk de en første innføring.

Bedre helsevakt med færre ressurser

Oljerike Norge har høyere helseutgifter enn sammenlignbare land. Ressursbruken er ofte unødvendig høy. Nederland ligger på sin side langt fremme i bruk og utvikling av teknologi. Nederlenderne er flinke til å anvende teknologi for å øke produktivitet. I Norge kan likevel mye løses med ny tankegang: Under seminaret fikk deltakerne møte Iver Olav Sunnset. Han har bakgrunn som sykepleier, og er dessuten Venstre-politiker i den lille kommunen Hurdal. Sunnset har vært ivrig pådriver for en it-løsning som har spart Hurdal og fem av nabokommunene for en investering på 30 millioner helsekroner. Kort fortalt sa de nei til å opprette en alarmsentral. De tok utgangspunkt i at de sykepleierne som til enhver tid var på vakt på de lokale helseinstitusjonene kunne håndtere alarmfunksjonen i et nettverk. Var det mulig å få det til? Ja: Teknologien var tilgjengelig, og enkel å utvikle til formålet.

– Dermed antok vi at det krevdes verken egen bemanning, eller å leie lokaler til en sentral. Det holdt stikk. Vi har spart kommunene for noe som i en gammeldags tankegang ville ha betydd enda en stor og varig post i helsebudsjettene for de eldre. Samtidig er pengene usynlige: De er jo aldri blitt brukt.

Sentralen er innlemmet i et digitalt pleie- og omsorgssystem for de seks kommunene. Systemet lar alle vite hvor alt medisinsk og diagnostisk utstyr samt pasienter og personell er, dokumenterer hva som skjer, viser faktisk hendelser i sanntid og har alltid oversikt over både pasienter og personell. Altså mye mer enn en gammeldags, bemannet vaktsentral skal gjøre.

– Min jobb er å forklare at denne typen besparelser er helt sentrale dersom vi vil ha et bærekraftig helsevesen. I altfor stor grad bidrar gammel vanetenkning til at vi overser de lønnsomme mulighetene vi faktisk har fått gjennom ny teknologi, sa Sunnset, til applaus fra de nederlandske gjestene.

Automatikk øker tryggheten

Deltakerne fikk demonstrert hvordan moderne it-teknologi brukes i praksis. Cathinka Guldberg-senteret Lovisenberg har 127 langtidsplasser. På hvert pasientrom blir pleieren automatisk registrert idet han eller hun kommer inn. TV-skjermen på veggen lyser opp, og gir sentrale opplysninger om de siste aktivitetene knyttet til pasienten. Pleierne utveksler også informasjon via enkle menyer på egne smarttelefoner som bare brukes til dette. Telefonene tas ikke med ut av sykehusområdet. Tilkalling av pleiere er som i et taxissystem: Dersom nærmeste pleier ikke kan besvare en alarm når systemet registrerer at en pasient faller, går oppkallet straks videre til neste.

– Beboerne føler seg tryggere etter at dette systemet ble innført, fortalte institusjonssjef Heidi Hetland og viste fram alarmknappen som alle de over hundre på avdelingen utstyres med.

Hetland fortalte at pleierne før dette skrev journalene med penn og papir, noe som var svært tidkrevende. Nå logges alt som skjer rundt pasienten direkte i systemet. Det er betryggende både for pårørende, personalet og beboerne selv. Det er også blitt mye enklere og raskere å følge opp de strenge kravene til dokumentasjon.

Personvern er avgjørende

I Nederland er hensynet til personvern enda strengere enn i Norge. Ert eksempel er at når en nederlender får ny fastlege må både tidligere og den nye fastlegen signere – riktig nok digitalt – på at skiftet skjer i forståelse med pasienten. Landet har heller ikke et utviklet helsenett, slik alle nordmenn både har tilgang til og egen kontroll over. Det var derfor mange spørsmål knyttet til personvern og hvordan utfordringer løses i praksis. Det gjaldt også hensynet til helsepersonalet.

– Blir de overvåket når de går på do, spurte en av deltakerne.

– Du vet med sikkerhet hvem som har besøkt pasienten, og når, svarte direktør Flemming Bo Hegerstrøm i Hospital IT AS, firmaet som har levert løsningene og der Lovisenberg er medeier.

– De pårørende er opptatt av hvem som passer far og mor. Men slike opplysninger lagres ikke over tid, og den verdifulle statistikken sykehuset får ut av systemet er anonymisert.

Han la vekt på at kvalitet i helsevesenet ikke er direkte målbart. Det nye systemet sparer likevel årsverk, og åpner for en annen tankegang. Pasientbehandlingen er det sentrale.

– Vi får til mye tettere oppfølging nå. Det er færre klager og færre diskusjoner. Løsningen vi bruker gjør at pasientene føler seg sikrere, bekreftet institusjonssjef Hetland.

Sensorer overvåker rommene

Under besøket fikk gjestene innføring i noen av de andre helseutfordringene som norske it-selskaper bidrar til å løse. Arne Øyen i Sonitor Technologies fortalte hvor viktig det er med basissystemer i selve bygningene. Firmaet har hatt stor suksess med leveranser til sykehus i Australia og USA. Der er det mange steder svært strenge krav om hyppige pasienttilsyn. Sonitors posisjonssystem er et «innendørs GPS» basert på ultralyd, som gjør det mulig å overvåke alle bevegelser helt nøyaktig i ethvert rom. Systemet er del av SmartVakt-plattformen som Hospital IT står bak.

Mer samarbeid kreves

Leder Kathrine Myhre i Norway HealthTech fortalte at organisasjonen hennes teller nær 270 medlemmer. De samarbeider her om forskning og samarbeid mellom industri og helsevesen. Hun la vekt på at mer samarbeid kreves over landegrensene: Utfordringene med kostnader og miljøhensyn er de samme, og likhetene i befolkningsutvikling mellom Nederland og Norge er store.

<bilder>

Institusjonssjef Heidi Hetland viste det nederlandske helseministeriet hvordan et app-basert loggesystem ved Cathinka Guldberg-senteret gjør beboerne tryggere, og sparer personalet for mye for- og etterarbeid.

<foto 7887>

Med små ressurser gjorde norsk sykepleies grunnlegger Cathinka Guldberg alt hun kunne for pasientene. Sykepleier og Hurdal-politiker Iver Olav Sunnset tenker like ens: En ny it-løsning sparte Hurdal og fem av nabokommunene for 30 millioner helsekroner, takket være alarmsentralen de ikke trengte å opprette.